Ishockeylandslaget

Posted on : 16-06-2015 | By : admin | In : Skøytesport

0

Norge er riktig nok et vintersportland, med mange store legender innen mange ulike typer vinteridrett. På ishockeybanen har vi dog ikke lykkes helt. Selv om vi har vært med på nesten hvert eneste verdensmesterskap i ishockey og prøvd oss på OL, har det aldri blitt noen medaljer. Noe mer flaks har ishockeygutta hatt i EM, der vi stakk av med bronsemedaljen i 1951 og 1962. Ishockey fikk aldri noen særlig stor utbredelse i Norge, selv om nabolandet Sverige regnes til å være blant verdens beste i sporten. Oslo er den eneste byen i Norge der ishockey kan sies å være populært, og nettopp derfor er det fleste store ishockeystjernene i Norge fra hovedstaden.

Stadig bedre prestasjoner

De seneste årene kan vi dog skryte av meget gode prestasjoner – ishockeylandslaget har til og med slått Sverige på straffer! Vi har klatret høyt på den internasjonale listen av landslag, og kom oss til kvartfinalen under det siste verdensmesterskapet. Med tiden vil vi garantert klatre høyere, om det nå bare er for å slå svenskene også i ishockey. Med store navn som Patrick Thoresen, Tommy Jakobsen, Martin Røymark og stortalentet Zucca på banen er vi nesten uslåelige. Neste år er det på´n igjen, med VM i Russland, et av våre naboland. Med litt hjelp fra den evige trofaste norske fansen vil de norske hockeygutta garantert vise enda bedre resultater, og med litt flaks kanskje ta vår første medalje!

Johann Olav Koss

Posted on : 12-06-2015 | By : admin | In : Skøytesport

0

Norge har lange tradisjoner innen hurtigløp på skøyter, og blant de moderne heltene i sporten finner vi Johann Olav Koss, en drammenser som oppnådde fremragende resultater på 90-tallet, etter flere dårlige år for Norge i idretten. Johann Olav Koss startet veldig tidlig og ble norsk juniormester på skøyter allerede som 19-åring. Det tok ham et par år å nå toppformen i internasjonal sammenheng, men fra 1990 og utover brakte det løs. Først vant han VM i Innsbruck, Østerrike. Året etter ble det gull under VM i Heerenveen og gull under EM i Sarajevo. Så kom OL-gullet i 1992 og to sølvmedaljer i 1993. På den tiden ble Johan Olav Koss allerede ansett som en av historiens beste skøyteløpere.

Triumfferden i Lillehammer

Deretter kom OL i Lillehammer, og året var 1994. Koss stakk av med hele tre gullmedaljer og samtidig tre nye verdensrekorder, på 1500, 5000 og 10 000 meter hurtigløp – en fantastisk prestasjon som gikk rett inn i historiebøkene. Etter mange gledestårer og lykkelige heiarop fra fansen dro Koss hjem for å feire med familien. Dette var hans siste år som profesjonell utøver. Johan Olav Koss ga seg altså mens han var på topp. Nå om dagen er han president i Right to Play, en humanitær organisasjon han stiftet etter å ha lagt skøytene på hylla. Right to Play bruker idrett for å hjelpe utviklingen av barn i fattige land. Johan Olav Koss fortsetter å være en stor mann selv etter slutten på sin skøytekarriere.

Espen «Shampoo» Knutsen

Posted on : 09-06-2015 | By : admin | In : Skøytesport

0

«Shampoo» er en av de største ishockeytalentene Norge har hatt noensinne, og den kjente Enga-gutten kan sies å stå bak en stor del av populariteten til sporten her i landet. Espen «Shampoo» Knutsen fikk det spesielle kallenavnet av lagkameratene i Vålerenga tidlig i sin karriere – hans far var nemlig både ishockeyspiller og frisør samtidig, noe som ga ham kallenavnet «Såpa». Dermed ble «Såpa» og «Shampoo» passende uttrykk for denne far-sønn duoen. Espen «Shampoo» Knutsen var blant de første nordmennene til å spille i USA, i verdens beste hockeyliga NHL. Nordmannen var til og med plukket ut til å spille på Verdenslaget, et lag sammensatt av verdens beste spillere, når de spilte en All Stars-match mot Nord-Amerika og vant overlegent. Nå om dagen er «Shampoo» Knutsen hovedtrener for Vålerenga, en jobb han gladelig tok når han plutselig ble nødt til å avslutte sin lange og framgangsrike karriere.

Tragedien i Ohio

I 2002 var nordmannen også på førstesidene i mange amerikanske og internasjonale aviser, men dette av en helt annen grunn enn vi er vant til. Knutsen avfyrte nemlig et kraftig skudd som traff ei lita jente på tribunen i Ohio. Jenta døde et par dager senere på sykehuset. Dette sønderknuste Knutsen, og han var som oftest å se på benken i årene som fulgte. Nå er vi dog glade for å se nordmannen hjemme i Norge, som trener for et evig sterkt Vålerenga Ishockey.

Sonja Henie

Posted on : 07-06-2015 | By : admin | In : Skøytesport

0


Norge har lenge vært en vintersportnasjon, men våre prestasjoner i kunstløp har aldri nådd samme nivå som på 1930-tallet. Da var nemlig Sonja Henie aktiv, og Henie gikk raskt inn i historiebøkene som den mestvinnende norske kunstløperen gjennom tidene. Sonja Henie vokste opp i Oslo, og foreldrene forstod raskt at den unge jenta deres hadde et stort talent i årene. Så fort hun begynte å opptre på isen kunne man se at en fantastisk fremtid ventet henne. Sonja Henie vant de fleste VM og OL hun var med i suverent, og anses å være forbildet til hele den neste generasjonen kunstløpere som kom etter henne.

Fantastisk karriere

Hun vant ti verdensmesterskap etter hverandre mellom 1927 og 1936, i tillegg til å stikke av med tre gullmedaljer i OL mellom 1928 og 1936. Hun har blitt kritisert for Hitler-hilsenen hun gjorde fra seierspallen i sitt siste OL, men dette var lenge før verdenskrigen, hvilket kanskje er en formildende omstendighet? Etter at hun la skøytene på hylla fikk hun en strålende karriere i film- og teaterbransjen i USA, med flere flotte show på 50-tallet. Sonja Henies liv tok en plutselig slutt i 1969, da hun døde av leukemi om bord på et fly fra Paris til Oslo. Hun anses den dag i dag å være blant de aller største kunstløperne i historien, og hennes revolusjonerende triks fremføres fortsatt av profesjonelle utøvere.

Norske verdensrekorder – 5000 meter for herrer etter 2.verdenskrig

Posted on : 05-06-2015 | By : admin | In : Skøytesport

0

5335158-speed-skating

Verdensrekordene for 5000 meter på skøyter begynte å nærme seg 7-tallet og det gikk ikke lang tid etter krigen en nordmann igjen tok tilbake rekorden etter en Svenske. Åke Seyffart hadde gått på 8:13,7 i Davos i 1941, men så dukket Hjallis opp.

Hjalmar Andersen som senere skulle bli en av verdens beste skøyteløpere, men også et norsk ikon satte rekorden i 1951 på hjemmebane i Trondheim kun 11 måneder før vinter OL i Oslo. Tiden var imponerende 8:07,3. Dette skulle allikevel bli den eneste verdensrekorden til Hjallis på 5000 meter, men han tok OL gull i Oslo på distansene 1500, 5000 og 10.000 meter.

Første nordmann som satte verdensrekord under 8-tallet skulle bli Knut «Kuppern» Johannesen i 1961. Tiden 7:37,8 holdt allikevel kun i 1 måned, slått av Jonny Nilsson fra Sverige. Nå avdøde Fred Anton Maier var neste nordmann ut og gikk noen fantastiske løp i 1968, og knuste sine rekorder hele to ganger. Bestetiden hans ble stående på 7:16,7.

Det skulle gå hele ni år før en nordmann skulle sette en ny verdensrekord. Den noe ukjente Kai Arne Stenshjemmet satte verdensrekord i 1977 på tiden 6:56,9. Skøyteløperen fra Lillestrøm beholdt rekorden i hele fem år.

Siden den gang er det bare to nordmenn som har klart ås sette verdensrekord på 5000 meter. Geir Karlstad og Johan Olav Koss gikk på henholdsvis 6:43,59 og 6:35,96. Johan Olav Koss tok OL Gull i Vikingskipet på Hamar i 1994 med den imponerende tiden, som var rekorden frem 1997.