Espen «Shampoo» Knutsen

Posted on : 09-06-2015 | By : admin | In : Skøytesport

0

«Shampoo» er en av de største ishockeytalentene Norge har hatt noensinne, og den kjente Enga-gutten kan sies å stå bak en stor del av populariteten til sporten her i landet. Espen «Shampoo» Knutsen fikk det spesielle kallenavnet av lagkameratene i Vålerenga tidlig i sin karriere – hans far var nemlig både ishockeyspiller og frisør samtidig, noe som ga ham kallenavnet «Såpa». Dermed ble «Såpa» og «Shampoo» passende uttrykk for denne far-sønn duoen. Espen «Shampoo» Knutsen var blant de første nordmennene til å spille i USA, i verdens beste hockeyliga NHL. Nordmannen var til og med plukket ut til å spille på Verdenslaget, et lag sammensatt av verdens beste spillere, når de spilte en All Stars-match mot Nord-Amerika og vant overlegent. Nå om dagen er «Shampoo» Knutsen hovedtrener for Vålerenga, en jobb han gladelig tok når han plutselig ble nødt til å avslutte sin lange og framgangsrike karriere.

Tragedien i Ohio

I 2002 var nordmannen også på førstesidene i mange amerikanske og internasjonale aviser, men dette av en helt annen grunn enn vi er vant til. Knutsen avfyrte nemlig et kraftig skudd som traff ei lita jente på tribunen i Ohio. Jenta døde et par dager senere på sykehuset. Dette sønderknuste Knutsen, og han var som oftest å se på benken i årene som fulgte. Nå er vi dog glade for å se nordmannen hjemme i Norge, som trener for et evig sterkt Vålerenga Ishockey.

Sonja Henie

Posted on : 07-06-2015 | By : admin | In : Skøytesport

0


Norge har lenge vært en vintersportnasjon, men våre prestasjoner i kunstløp har aldri nådd samme nivå som på 1930-tallet. Da var nemlig Sonja Henie aktiv, og Henie gikk raskt inn i historiebøkene som den mestvinnende norske kunstløperen gjennom tidene. Sonja Henie vokste opp i Oslo, og foreldrene forstod raskt at den unge jenta deres hadde et stort talent i årene. Så fort hun begynte å opptre på isen kunne man se at en fantastisk fremtid ventet henne. Sonja Henie vant de fleste VM og OL hun var med i suverent, og anses å være forbildet til hele den neste generasjonen kunstløpere som kom etter henne.

Fantastisk karriere

Hun vant ti verdensmesterskap etter hverandre mellom 1927 og 1936, i tillegg til å stikke av med tre gullmedaljer i OL mellom 1928 og 1936. Hun har blitt kritisert for Hitler-hilsenen hun gjorde fra seierspallen i sitt siste OL, men dette var lenge før verdenskrigen, hvilket kanskje er en formildende omstendighet? Etter at hun la skøytene på hylla fikk hun en strålende karriere i film- og teaterbransjen i USA, med flere flotte show på 50-tallet. Sonja Henies liv tok en plutselig slutt i 1969, da hun døde av leukemi om bord på et fly fra Paris til Oslo. Hun anses den dag i dag å være blant de aller største kunstløperne i historien, og hennes revolusjonerende triks fremføres fortsatt av profesjonelle utøvere.

Norske verdensrekorder – 5000 meter for herrer etter 2.verdenskrig

Posted on : 05-06-2015 | By : admin | In : Skøytesport

0

5335158-speed-skating

Verdensrekordene for 5000 meter på skøyter begynte å nærme seg 7-tallet og det gikk ikke lang tid etter krigen en nordmann igjen tok tilbake rekorden etter en Svenske. Åke Seyffart hadde gått på 8:13,7 i Davos i 1941, men så dukket Hjallis opp.

Hjalmar Andersen som senere skulle bli en av verdens beste skøyteløpere, men også et norsk ikon satte rekorden i 1951 på hjemmebane i Trondheim kun 11 måneder før vinter OL i Oslo. Tiden var imponerende 8:07,3. Dette skulle allikevel bli den eneste verdensrekorden til Hjallis på 5000 meter, men han tok OL gull i Oslo på distansene 1500, 5000 og 10.000 meter.

Første nordmann som satte verdensrekord under 8-tallet skulle bli Knut «Kuppern» Johannesen i 1961. Tiden 7:37,8 holdt allikevel kun i 1 måned, slått av Jonny Nilsson fra Sverige. Nå avdøde Fred Anton Maier var neste nordmann ut og gikk noen fantastiske løp i 1968, og knuste sine rekorder hele to ganger. Bestetiden hans ble stående på 7:16,7.

Det skulle gå hele ni år før en nordmann skulle sette en ny verdensrekord. Den noe ukjente Kai Arne Stenshjemmet satte verdensrekord i 1977 på tiden 6:56,9. Skøyteløperen fra Lillestrøm beholdt rekorden i hele fem år.

Siden den gang er det bare to nordmenn som har klart ås sette verdensrekord på 5000 meter. Geir Karlstad og Johan Olav Koss gikk på henholdsvis 6:43,59 og 6:35,96. Johan Olav Koss tok OL Gull i Vikingskipet på Hamar i 1994 med den imponerende tiden, som var rekorden frem 1997.

Norske verdensrekorder – 5000 meter for herrer før 2.verdenskrig

Posted on : 03-06-2015 | By : admin | In : Skøytesport

0

5335156-speed-skating-startElleve nordmenn har satt verdensrekord på 5000 meter skøyter for menn gjennom tidene. Til sammen har de samme løperne satt hele 24 verdensrekorder på distansen. Oskar Fredriksen var den første som noterte seg verdensrekord på både 5000 og 10.000 meter og var en av Europas fremste skøyteløpere på 1890-tallet.

Oskar Fredriksen var sammen med Einar Halvorsen Norges og Europas fremste skøyteløpere på 1890-tallet, og Einar Halvorsen slo Fredriksens verdensrekord på 5000 meter ved et stevne på Hamar i 1892. Den gang var tiden 9:10.2. Året etter slo han sin egen rekord med 2 sekunder og 8 tiendedeler.

5000 meter for herrer har alltid vært en av klassikerne, og virkelig distansen også nordmenn har satt sport. Første gangen en nordmann satte en verdensrekord under 9 minutter var i 1914 og det var Oscar Mathisen som hadde verdensrekorden i nesten tre år. Han gikk distansen på 8:36,6 i Davos i 1914 og slo sin egen rekord to år etter med tre tiendedeler i 1916.

Før Andre verdenskrig var det ingen som klarte å gå under 8 minutter, men flere nordmenn satte verdensrekord på distansen. Dette var Kristian Strøm, Harald Strøm og Ivar Ballangrud. Sistnevntes verdensrekord var på 8:17,2, satt på ærverdige Bislett stadion 18.januar 1936.

Internasjonale skøytekonkurranser

Posted on : 17-05-2015 | By : admin | In : Andre idretter

0

Å gå på skøyter er en veldig krevende hobby, og de færreste tar steget videre til å konkurrere i skøytesport. Kunstløp, skøyteløp, ishockey – beinhard trening og lange timer i teorirommet skal til før man kan endelig skrive seg opp på lokale turneringer og arrangement. Hvis man klarer å bevise at man har det som skal til, er det dog kort vei til større mesterskap i skøyter og internasjonale konkurranser.

Ulike grener innen skøyteløp

Kunstløp deles inn i tre kategorier – single, par og isdans. Så har man synkronisert kunstløp, der grupper av profesjonelle dansere viser hva koreografene har fått til. Skøyteløp regnes til å være den mest krevende av all skøytesport, på lik linje med ishockey, som kun er for de tøffeste av de tøffe. Så har man short track, som er den raskeste og mest actionfylte av de ulike skøyteløpene. Internasjonale skøytekonkurranser arrangeres av ISU, som står for International Skating Union. De holder verdensmesterskap hvert år, der man får se de flinkeste skøyteløperne og kunstløperne brake sammen i kampen om gullet.

De største konkurransene for skøyteløpere

ISU Junior Grand Prix og vanlig Grand Prix er de to største for kunstløp, på lik linje med Challenger Series. Skøyteløp deles inn i Junior-VM og vanlig VM, mens short track har en egen Verdenscup. Så har man Vinter-OL, der ulike land blir representert av de aller beste skøyteløperne og landslagene i ishockey kjemper om det prestisjefulle gullet i en egen turnering. Internasjonale skøytekonkurranser tiltrekker seg store mengder med fans fra hele verden, men det er nordlige land som selvfølgelig har størst interesse for disse mesterskapene. Europamesterskapet regnes til å være blant de hardeste innen sporten, siden de største utøverne i vintersport kommer fra vårt gamle kontinent.

Den første internasjonale konkurransen i skøyteløp ble avholdt så tidlig som i 1893 i Nederland, mens det første internasjonale mesterskapet i kunstløp så dagens lys tre år senere, i 1896 i St. Petersburg, som på den tiden fortsatt var hovedstad i det Russiske Imperiet.